logo
 Charterdato 29. oktober 1984  Tirsdag 20. november  2018 
INFORMASJON
 » Nyheter
 » Lenker
LIONS
 » Om Riska Lions
 » Lions Norge
 » Eruba-prosjektet
 » Tulipanaksjonen
 » Røde Fjær
 » Juleutlodning
 » Fureneset aktivitetssenter
 » Lions etiske norm
RISKADAGENE
 » Riskadagene 2018
 » Riskadagene 2017
 » Riskadagene 2016
 » Riskadagene 2015
 » Riskadagene 2014
 » Riskadagene 2013
 » Riskadagene 2012
 » Riskadagene 2011
 » Riskadagene 2010
 » Riskadagene 2009
 » Riskadagene 2008
 » Riskadagene 2007
 » Riskadagene 2006
 » Riskadagene 2005
 » Riskadagene 2004
 » Riskadagene 2003
 » Tidligere arrangement
 » Presseomtaler
TETTSTEDET HOMMERSÅK
 » Generell informasjon
 » Historikk
 » Verdt å se
 » Turforslag
 TETTSTEDET HOMMERSÅK: Historikk
Torsdag 01.01.04
Gårdene på Hetland


Dette huset er blant de eldste i bygda, og den tilhørende løa er nesten like gammel.

Den siste gården som ble skilt ut og dyrket opp på Hetland, var det Jarl Hetland, bror til Gustav, som stod for. Gården ligger et stykke innover mot Øvre Hetland på høyre side.

Dette utskiftingskartet fra 1899 viser det gamle klyngetunet. De øverste bygningene er det nåværende gamle huset og løa. Den stiplede veien er den vi har i dag, og som var på planleggingsstadiet da. De andre bygningene i midten ble flyttet.
Navnet Hetland stammer fra hassel (hesli), og det betyr at det har vært rikt med hasselnøtter her som folk på de tidligere gårdene i bygda har sanket.

Kanskje det var folk på den eldste gården i bygda, Riska, som ga navn på de omkringliggende stedene som "Hasselland", Maudland (av blomsten maure som ble brukt til farging), Bjelland, Jødestad osv. En regner med at Hetland ble bosatt i folkevandringstida (400-600 e.Kr.), men kan hende var det lenge før dette. I folkevandringstida bodde det også folk på Åveland, som ligger noen hundre meter lenger inne, mot Ramnafjellet.

Hetland har gårdsnummer 100. Grensen mot Hommersand i vest går like nedenfor krysset mot Øvre Hetland. Sørover fortsetter grensen i søkket mellom Hommersandfjellet og Flataberget og treffer Frøyland i Maudlandsdalen. Nordover går grensen gjennom Hetlandvatnet og videre helt til Lauvås. Skog og fjellområdet østover like til "Marahålå" tilhører også Hetland.

Da Hetland fremdeles var en udelt gård på 1500-tallet, ble den regnet som en fullgard. Den var dermed blant de store gårdene i bygda. At bonden på Hetland var blant de gjeve i bygda på begynnelsen av 1600-tallet kan vi lese om i Riskaboka: Guttorm Hetland var på den tida lagrettemann, og han var med og dømte i en innbitt rettsak mellom de to oppsitterne på Riska-gården. Han blir også nevnt i en sak mellom en hissig kar på Haualand og lensmannen på Ims. I 1610 var Guttorm en av utsendingene fra Høle skipsrede som reiste til Oslo for å hylle prins Kristian (sønn til Kristian 4.?) Han var også en av kun 4 mann i bygda som hadde fått utlevert gjevær.

Hetlandsgården begynte å deles opp allerede på 15-1600-tallet. Den øvre delen av Hetlandbakken består i dag av 3 hovedbruk. Lenger nede i bakken ble det fra andre halvdel av 1800-tallet skilt ut flere småbruk. Flere av disse småbrukene ble etterhvert bebygd, og det er derfor mange hus i nedre del av bakken idag. Flatene på Nedre Hetland var opprinnelig bare myrer som ikke ble regnet som noe, men tidlig på 1900-tallet ble disse områdene også skilt ut og dyrket opp. Senere er det bygget mange hus her.

Den opprinnelige Hetlandsgården lå der den ene av Hetlandsgårdene ligger i dag, på toppen av bakken mot Øvre Hetland. Det er dette området som er det egentlige Hetland. Øvre Hetland er lenger innover. Det er Arnfinn Hetland som driver gården i dag. Han og familien bor i det nye huset på venstre side, faren Gustav bor i et litt eldre hvitt hus lenger oppe, og besteforeldrene bodde i det gamle lyse gule helt på toppen.

Dette huset er blant de eldste i bygda, og den gamle løa er nesten like gammel. Bak huset, mot eldhuset står et rosetre av det eldgamle slaget. Det er roser som ikke står seg så lenge, men lukter veldig godt, forteller Gustav Hetland.

Helt fram til begynnelsen av 1900-tallet var Hetlandsgårdene samlet i et "klyngetun" på toppen av bakken. Noen av bygningene lå midt der veien går i dag, og noen på andre siden av veien. Arnfinn Hetland kan vise til en stein som stammer fra en grunnmur på andre siden av veien. Det gamle huset som besteforeldrene til Arnfinn bodde i var en del av dette klyngetunet. Også Riskagården hadde et slikt klyngetun fram til begynnelsen av 1900-tallet. I dag finnes et noenlunde inntakt klyngetun på Eltervåg.

Det var folk fra Hetland som gjendyrket Maudland, som den siste av ødegårdene etter Svartedauen. Det gikk hele 250 år før Maudland ble tatt i bruk igjen, da Lars fra Hetland "tok Maudland opp or øyde" rundt år 1600. Senere var det alltid gode forbindelser mellom Hetland og Maudland, både siden det var slektskapsbånd, og siden de var nabogårder. Det går en sti fra Hetland gjennom skaret mellom Husafjell og Dårsknuten til Maudland. Den kommer ned ovenfor brua mot Maudland, og det tar ca. 20 min å gå over. Midt på 1800-tallet ble det to ekteskap mellom en søskenflokk på Hetland og Maudland. Inger fra Hetland giftet seg med Tobias Maudland, og søster til Tobias, Ingeborg Kristina, giftet seg med bror til Inger, Jonas Hetland. Mange Hetlandsfolk nedstammer derfor også fra Maudland. Den samme Hetlandsslekten fikk også inngifte fra Maraholå. Denne Hetlandsgreina (Hetland og Vårlid) har derfor to sjeldne nedstamminger fra de nedlagte gårdene Maudland og Maraholå.

Vi har tatt en prat med Gustav Hetland, for å høre litt om gårdsdrift i gamle dager. Gustav er vokst opp i det gamle lysegule huset som er nevnt tidligere. Han kan blant annet fortelle at det før var vanlig å hjelpe til på nabogardene når de hadde storslått. De hadde "dogna" (dugnad). Han husker far hans fortalte at han var med på storslått på myrene hos Tobias Maudland på 1800-tallet. Tobias og far hans, Sivert Torkellsen Maudland, stod for den største driften noensinne på Maudlandsgården, og Tobias var i tillegg en markert person i bygda.

En annen ting Gustav kan fortelle er at de hadde egne navn på de fleste markene/åkrene før i tida. Eksempler er Smihustjelvå, Bastaåkeren, Klebekken, Kleslettå, Ystegårdsbakken, Takfallhaijen, Hodelen, Grøvå. Smihustjelvå var bakenfor løa, og her har det tidligere stått en smie. Bastaåkeren kommer av baking, for det stod et bakehus der. Faren til Gustav, Andreas E. Hetland, fortalte at når gårdsfolket "reiste på fiskje" fikk de med seg noe de kalte Ognakaker: Runde, flate brød/kaker med hard skorpe rundt. Disse holdt seg veldig lenge. Klebekken kommer av at de vasket klær der. Kleslettå var ei lita mark hvor de la ut lerret (av bomull) for bleiking i sola. Ystegårdsbakkjen var øverste bakken mot Ramnafjellet. Takfallhaijen var hagen utfor huset, hvor takfallet dryppet ned. Grøvå var et sted de gravde ut myrjord, som de fraktet hjem for å blande ut i "mittingen", et komposthull hvor de blant annet heiv fiskeslo.

Folket på Hetland har hatt forskjellige attåtnæringer opp gjennom tidene. Utenom "storfiskjet" hadde de fra gammelt av 4 kverner i bekken ned mot Hetlandsvatnet, der en av dem var nedenfor Lauvåsveien. Det ble også fisket aure i Hetlandsvatnet. På 1600-tallet blir det i et par utskiftinger nevnt børse og spyd. Kanskje var det bjørn det ble jaktet på med spyd. Utover på 1900-tallet ble det startet treskofabrikk (Ola og Lars Hetland), trevarefabrikker (Erling Seldal og Gunnleiv Hogstad), Mekanisk verksted (Lars Hetland), møbelfabrikk (Erling Hetland), gummiballfabrikk (Gunleiv Hogstad).

Den siste gården som ble skilt ut og dyrket opp på Hetland, var det Jarl Hetland, bror til Gustav, som stod for. Gården ligger et stykke innover mot Øvre Hetland på høyre side. Jarl måtte først tappe ut det indre Hetlandsvatnet, og slo seg til som "bureiser" der i 1938. I dag har sønnen Andreas et mekanisk verksted her i tillegg til gårdsdriften.

Dagens Hetlandsgårder er for det meste i drift eller forpaktet til en av nabogårdene. Den største driften er på den opprinnelige gården som Arnfinn Hetland driver i dag, og her er også neste generasjon aktivt med og klar til å ta over en dag. Så her vil tradisjonene leve videre.

Tekst: Magne Tunheim

Kilder:
Riskaboka av Eivind Smith
Arnfinn og Gustav Hetland

SØK

RISKADAGENE 2019
Riskadagene 2019 arrangeres helgen 31. mai til 2. juni.

LES MER
VELKOMMEN TIL WWW.RISKALIONS.NO

Lions Club Sandnes / Riska er nå på nett. Vårt mål med disse internettsidene er å gi informasjon om klubben og om bygda. Vi har laget en egen lenkeside med mer enn 200 lokale lenker, og vi tilbyr historikk og generell informasjon om Hommersåk. Har du spørsmål eller kommentarer, send en mail til webmaster.
RISKA LIONS CLUB
Riska Lions Club
Postboks 28
4395 HOMMERSÅK

Telefon 48 28 08 99
E-post: webmaster@riskalions.no

Charterdato: 29.10.1984
Klubbhus: Klokkarlåven, Stemmen
UTLEIE AV LIONSHUSET

Den gamle Klokkarlåven like ved Stemmen disponeres av Riska Lions. Huset er tilgjengelig for utleie. Bestill online.

ONLINE BOOKING AV KLOKKARLÅVEN
SITATET

Copyright 2013 © Lions Club Sandnes / Riska
  Utviklet av iServ AS / 
Commentum Forlag AS