logo
 Charterdato 29. oktober 1984  Søndag 22. juli  2018 
INFORMASJON
 » Nyheter
 » Lenker
LIONS
 » Om Riska Lions
 » Lions Norge
 » Eruba-prosjektet
 » Tulipanaksjonen
 » Røde Fjær
 » Juleutlodning
 » Fureneset aktivitetssenter
 » Lions etiske norm
RISKADAGENE
 » Riskadagene 2018
 » Riskadagene 2017
 » Riskadagene 2016
 » Riskadagene 2015
 » Riskadagene 2014
 » Riskadagene 2013
 » Riskadagene 2012
 » Riskadagene 2011
 » Riskadagene 2010
 » Riskadagene 2009
 » Riskadagene 2008
 » Riskadagene 2007
 » Riskadagene 2006
 » Riskadagene 2005
 » Riskadagene 2004
 » Riskadagene 2003
 » Tidligere arrangement
 » Presseomtaler
TETTSTEDET HOMMERSÅK
 » Generell informasjon
 » Historikk
 » Verdt å se
 » Turforslag
 TETTSTEDET HOMMERSÅK: Historikk
Tirsdag 14.05.02
Kvernhusene i Frøylandsbekken


Kvernhus og tørkehus, side om side ved Frøylandsbekken i Hommersåk

Vannet fra bekken treffer skovlene i dette vannhjulet. Kraften overføres via tannhjul og mekanismer til den store kvernsteinen inni huset
På 1800-tallet stod kvernhusene i rekke og rad langs Frøylandsbekken i Hommersåk. De forsvant med årene, men takket være iherdig dugnadsinnsats kan man oppleve hvordan kverndriften i bygda artet seg i gamle dager.

Det var Sverre Frøyland som i 1987 kom på ideen om å rekonstruere kvernhuset og tørkehuset, som tilhørte hans bestefar for over 100 år siden. Den gang lå det 15 kvernhus på strekningen fra Hogstad til Riska. Vann fra bekkene sørget for å drive kvernsteinene.

Helt siden de restaurerte kvernhusene sto ferdig i 1993, har skoleklasser, pensjonister og turgåere vært flittige besøkende i de to små husene som rommer kvern og tørkerom for kornet. Her får de et innblikk i hvordan man tørket korn og malte det på møllestein i gamle dager.
- Vi har ikke hatt så mange visninger i år som tidligere. Skolene har vist mindre interesse, selv om elever fremdeles skriver særoppgave om kverndriften, forklarer primus motor Bjarne Skjørestad, som sammen med Sverre Frøyland stok bak restaureringen av de to bygningene.

Etter flere år med møysommelig planlegging kunne selve restaureringsarbeidet ta til i 1989. Under arbeidet oppdaget man den gamle gruva til tørkehuset, slik at også denne kunne tas i bruk i bygningene som sakte, men sikkert tok form. Kvernhusene ble åpnet for publikum på 100-årsdagen for mellarbåt-forliset, som skjedde 2. desember 1893. Mellarbåtene gikk mellom Hommersåk og Stavanger, med korn den ene veien og ferdig malt mel den andre. Da båten forliste i uværet omkom ni menn og en kvinne. Disse er minnet med en egen minnestein - illustrerende nok en kvernstein - utenfor kvernhusene.

- Kverna var nok i drift fram til 1920-tallet, men mellarbåtulykken satte en demper på aktiviteten. Mange av de som drev kverna omkom i forliset, sier Skjørestad.

Foruten gruva i tørkehuset, har også kvernsteinen og kvernkallen lange tradisjoner.
- Da vi påbegynte prosjektet trodde vi at kvernsteinen ville være noe av det letteste å få tak i. Men det skulle vise seg å bli svært vanskelig. Til slutt fikk vi tak i en stein fra Gjersdal i Lund, men den har til gjengjeld en spennende historie, forklarer Skjørestad. Kvernsteinen ble nemlig brukt til å male mel til soldatene i hjemmefronten under andre verdenskrig.

Kvernkallen er laget av en gammel rotveltet eik fra Nodhagen på Bergsagel. Den ble skåret opp i passe biter og fraktet til sjøen og videre til et sagbruk hvor den ble grovskåret og tørket i halvannet år. Først da kunne den utformes til kvernkall.

8-10 kilo korn går gjennom kverna på 12 minutter. Resultatet blir ganske fint mel.
- Fra gammelt av var det nok mest bygg som ble malt i kverna. Havre kom det også en del av, men den er verre å hanskes med, for den er feitere og har lett for å kline til steinene, forklarer Skjørestad.

Når Frøyland og Skjørestad demonstrerer kverna, bruker de hvete, bygg og rug. De leverer til og med mel til Bryggebaker'n på Bryggen Senter, hvor et eget brød - kvernbrødet - er oppkalt etter kvernhusene. Inntektene fra salget av dette brødet går til vedlikehold av husene.

I dag er det Riskamuseet som står for driften av Kvernhusene. Skoleklasser eller andre som har lyst til å se hvordan kornet ble malt i gamle dager kan ta kontakt med Riskamuseet for å få adgang til kvernhusene.

Vann - en kraftkilde
Vannkraft har opp gjennom tidene blitt brukt til å gjøre forskjellig arbeid.

Kvern
Vannet går i en renne inn under kvernhuset. Her er en kvernkall koblet til kvernsteinen inne. Steinen roterer rundt og knuser kornet. Resultatet er fint mel.

Sag
I de eldste sagene føres vannet inn til et vannhjul, som er koblet til en veiv. På denne måten får man sagbladet til å gå opp og ned. En mer moderne innretning er sirkelsagen, som består av et rundt sagblad, hvor det er påmontert en aksling til vannhjulet.

Kraft
Vannet blir ledet i rør ned til et vannhjul. Hjulet får en generator til å gå rundt, og dermed blir det produsert strøm.


Tom Gaudland

SØK

GOD SOMMER

Riska Lions Club vil gjerne ønske alle en riktig god sommer!
RISKADAGENE 2018
Riskadagene 2018 arrangeres helgen 1. til 3. juni.

LES MER
VELKOMMEN TIL WWW.RISKALIONS.NO

Lions Club Sandnes / Riska er nå på nett. Vårt mål med disse internettsidene er å gi informasjon om klubben og om bygda. Vi har laget en egen lenkeside med mer enn 200 lokale lenker, og vi tilbyr historikk og generell informasjon om Hommersåk. Har du spørsmål eller kommentarer, send en mail til webmaster.
RISKA LIONS CLUB
Riska Lions Club
Postboks 28
4395 HOMMERSÅK

Telefon 48 28 08 99
E-post: webmaster@riskalions.no

Charterdato: 29.10.1984
Klubbhus: Klokkarlåven, Stemmen
UTLEIE AV LIONSHUSET

Den gamle Klokkarlåven like ved Stemmen disponeres av Riska Lions. Huset er tilgjengelig for utleie. Bestill online.

ONLINE BOOKING AV KLOKKARLÅVEN
SITATET

Copyright 2013 © Lions Club Sandnes / Riska
  Utviklet av iServ AS / 
Commentum Forlag AS